Indre vidders eksil
Den forskningsbaserte utstillingen om samisk samtidskunst, Beauty and Truth i Tromsø Kunstforening, er til tider litt for hemmelighetsfull til å fullende sitt annonserte oppgjør med kunsthistorien.
Kritik
Bombastiska synteser
På Marabouparken länkas The Great Learning Orchestra, Angelica Mesiti och Erik Bünger samman kring ett tema om lyssnande, röst och musik.
Stenenes gråspurv
Olafur Eliassons Riverbed på Louisiana er en slags antiforførelse, der vinder på den tid, man tvinges til at bruge i installationen.
Antifuturisten
I Matias Faldbakkens siste utstilling på Standard pendles det fortsatt mellom populærkulturens kommunikative ethos og opak formalisme, dog svermes det stadig mer for det siste.
Materialet jeg knuger mot min hud
I motsetning til mange kolleger er Emil Westman Hertz’ materialitet verken presiøs, kjælende eller aggressivt amorf.
Efter internet, utan riktning
Hos Carl Kostyál i Stockholm ställer Michael Manning punkens historia mot dagens nätverkskultur i en utställning som inte förmår utreda de positioner som den själv intar.
Bakgrundens intimitet
I Sofia Ekströms debut på Galleri Riis blir fotostudions rekvisita utgångspunkt för ett måleri som finner nya vägar genom familjerelationernas snåriga terräng.
BLAMRAMRAM!
Munan Øvrelid komponerer bilder i pingpong mellom vitenskapens skjematiske abstraksjoner og naturkreftenes likegyldighet, men subjektet skygger fortsatt for motivet.
Kammerspill på kollapsens rand
Fra Lars Brekkes utstilling på UKS siver det påtrengende spørsmålet mang en kunstner har bukket under for: Hva skal man meddele?
Russland er et annet sted
Manifesta i St. Petersburg kan ikke skryte på seg hotte nye kunstnernavn, luftige teser eller ville kuratoriske eksperimenter. Til gjengjeld er det en gjennomarbeidet og intelligent biennale.
Den hvide dame
Afgangsudstillingen fra Kunstakademiet i København er en rygvendt dame klædt i hvidt. Scenariet er fjernt, lidt sløret. Måske vander hun blomster, måske stirrer hun bare drømmende frem for sig.
Farvel til Orange Scene
ACTS 2014 bød på prisværdigt program kurateret omkring konceptuelle tilgange til performancekunsten – men måske Museet for Samtidskunst bør genoverveje festivalen som format.
