Peer Gynt – Wilsons images
Henrik Rafaelsen er suveren som Peer Gynt i Wilsons avpsykologiserte, koreografiske og minimalistisk-maksimalistiske iscenesettelse. I andre del daler dessverre forestillingen betraktelig.
Kritik
Lydkunst i New York
I denne trålingen av New Yorks lydkunst-miljø er vi innom byens eneste rene lydkunstgalleri Diapason, en konsert med komposisjoner av Alvin Lucier og en vellykket galleriutstilling med lydbaserte verk av Joe Diebes.
Parsellhager i nye rom
Prosjektet tar opp basale spørsmål med selvdyrking og jordbruk som omdreiningspunkt, en problematikk som også føres inn i kunstinstitusjonen.
Meet the parents
Becherparets industritypologier samspiller ypperlig med salene i Nasjonalgalleriets nymalte førsteetasje.
Dekonstruksjoner av byrommet
En av de bedre utstillingene i Oslo for tiden. Villar viser en uortodoks bruk av byen hvor han bryter med konvensjonelle bevegelsesmønstre i en slags blanding av situasjonisme og Beckett.
Dokumentarens poesi og utilstrekkelighet
I denne utstillingen med Palestina som tema, blandes kunst, dokumentasjon og politikk på interessant vis – om enn ikke alltid helt vellykket.
Trenger verden enda en ny biennale?
Moskva-biennalen forsøker å etablere en litt annen modell og på den måten manøvrere seg ut av den homogenisering de mange internasjonale biennalene synes å bidra til i globaliseringens navn.
To whom it may concern
Charles Esches avskjedsutstilling som sjef på Rooseum er sosialkritisk hardcore omkring sosialdemokratiet, men hvem er egentlig utstillingen for og til hva skal den tjene?
Priset för att göra erfarenheter det stora flertalet inte får göra har alltid varit förenat med ett visst lidande
Blandingen av kapell-estetikk, Gerhard Richter, Bas Jan Ader og Kurt Cobain til tross, utstillingen til Bjertnæs er blitt en uventet tam sammenstilling. De mest interessante arbeidene er de som faller utenfor utstillingens droge-ikonografi.
På tide. Noen tanker om Marijke van Warmerdam.
Dette er kunst som gir tiden en form som er generøs og gjestfri, samlet og presis i all sin enkelhet – og som etterlater vår anmelder i en sjelden ro.
Nature panics me
Tillfälligheter gör att jag ser den här utställningen tidigt på dagen, och att jag dagen innan irrat runt på vestkanten för att se Håkon Bleken på Galleri Brandstrup.
To legender uten penger
I en samtid som dyrker kommunikasjon, interaksjon og brukervennlige konsepter fremstår den sterkt aktørfokuserte performancekunsten som ekstremt autorativ: et medium som i anakronistisk grad gjør krav på betrakterens underdanighet.
