Finnmark negativ
På Fotogalleriet i Oslo retter Akademi for rytmorfologi oppmerksomheten mot de visuelle omgivelsene i et spenningsfylt grenseområde.
På Fotogalleriet i Oslo retter Akademi for rytmorfologi oppmerksomheten mot de visuelle omgivelsene i et spenningsfylt grenseområde.
Efter några års uppehåll är Willem Andersson tillbaka med ett måleri där angiverisamhället lurar runt hörnet.
Det er ikke alle instrumenter, der spiller lige rent til Frederik Næblerøds maskebal på Gl Holtegaard. Jeg dansede alligevel.
Oscar Laras utställning på Tensta konsthall är ett lysande exempel på hur konstnärlig forskning
möjliggör komplexa och storskaliga arbeten.
Tarald Wassviks bilder når inn til det som går tapt når vi ikke lenger vet hva ting i naturen heter eller hvordan vi skal bygge ting selv.
Al Massons helt sarte homoerotiske akvareller peger på alt det, der er smukt og kærligt i denne verden.
Den første utgaven av North Atlantic Triennial er en velmenende påminnelse om at kulturen i polarområdene er viktig, men skjemmes av politisk naivisme.
Ane Hjort Guttus første spillefilm stiller spørsmål ved en produksjonskultur som tar mer hensyn til medias forbrukere enn de som lager bildene.
En storslagen påminnelse om tidens gång. Ylva Snöfrids monumentalmåleri i Lund hävdar konstens rätt att upplevas på samma villkor som arkitekturen.
Tre utställningar i Helsingfors vittnar om att traditionen fortfarande väger tungt i den finska fotokonsten, trots en sprallig och publikfriande attityd hos de unga.
Impulsen til selvforbedring resulterer bare i ophobning af mere affald i Alicia McDaid og Loretta Fahrenholz uhyggelige musical.
Lisa Tans utställning på Accelerator är en skarp skildring av att leva med stress, oro och migrän.
Copenhagen Contemporary iscenesætter grønlandsk samtidskunst som var det debatindlæg, snarere end billedkunst.
Marknadens grepp om kulturen hårdnar, samtidigt som motståndet mot kommersialismen försvagas. På söndag är det val i Sverige.
For Maritea Dæhlin er gesten av større betydning enn ordet som betegner den.
Parterapi på Statens Museum for Kunst har meget imod sig, fra kommunikationsafdeling til pladsmangel. Heldigvis er kunstnerne bag vant til at kæmpe.