Hvorfor ikke feire klimakteriet?
Marianne Heier skaper moderne overgangsfortellinger ved å puste liv i forbilder fra antikken.
Marianne Heier skaper moderne overgangsfortellinger ved å puste liv i forbilder fra antikken.
Marguerite Duras möter Ingmar Bergman på en enslig ö i Stockholms skärgård.
Må mennesket gi opp sin frihet i bytte mot sikkerhet? spør kurator Jacob Lillemose i sin debutroman.
I sex decennier har Sinikka Kurkinen skapat stora verk utan att bry sig om omgivningens krav.
Kiyoshi Yamamoto leser materialet som et partitur heller enn å tvinge på det en form.
Alex Da Cortes vrangbilleder af amerikansk kultur er syntetiske, så det hviner i tænderne, men heldigvis også med en blød melankolsk bund.
Siri Hjorth og Sebastian Makonnen Kjølaas puster liv i den bohemske lengselen etter en tilværelse bortenfor fornuften.
Marco Bruzzones havmalerier reflekterer over vårt naturforhold med en blanding av ironi og sorg.
På Marabouparken kryper naturen nära inpå.
I Jakob Kudsk Steensens digitale sump behøver du ingen waders. Trods imponerende teknologi føles naturen på de store skærme velfriseret som en parcelhusplæne.
Udstillingen Mama Mia indfanger dansens intimitet, men savner popmusikkens præcision.
Centre Pompidous utställning om Weimarrepublikens estetik är full av liv och onda aningar.
I Wien omformar Mumoks nya chef Fatima Hellberg hur vi rör oss genom museet – och hur museet rör sig genom oss.
Cecilia Vicuña fyller overlyssalene i Kunstnernes Hus med to monumentale kollektive verk om kampen for livet i havet.
Fortiden hjemsøker nåtiden gjennom apparatene som lager bildene våre i Lap-See Lams utstilling på Henie Onstad Kunstsenter.
Besøgstal er ikke så uskyldig en størrelse, som det umiddelbart ser ud til.