Horisontell splittring
På Documenta 15 står nätverkandet i centrum.
På Documenta 15 står nätverkandet i centrum.
Det var rekordår, järnridå, Vietnamkrig, Fem myror och Pippi Långstrump. I Kalmar mönstras svenska barntelevision från 1960- och 70-talen.
Berlinbiennalen overser at kunsten ikke trenger å være didaktisk.
Forbindelsen mellem Adam Christensen og Ursula Reuter Christiansen er godt set og rigtig øm at se på.
Åpningsutstillingen på Nasjonalmuseet iler til for å bekrefte museets nye inkluderende image. Resultatet er institusjonens hodepine i krystallisert form.
På Neue Nationalgalerie är Barbara Krugers flörtiga pingpong med samtiden utbytt mot tungsinne.
I Dakar kommer kunsten af en følelse af absolut nødvendighed. Det gør Dak’Art til en biennale, der holder sammen på et helt kontinent.
Samlingsutstillingen ved det nye Nasjonalmuseet er en rik opplevelse. Samtidig er en flair og viten som tidligere satt i veggene, tapt for alltid.
Kinga Bartis’ værker taler ind i tidens dominerende feminismer og surrealismer, men formår at slippe uden om alle ordene.
Med en eminent skulpturel thriller om verden efter mennesket gør Pierre Huyghe boet op.
Lunds konsthall presenterar Gülsün Karamustafas verk som ett svar på Turkiets repressiva kulturpolitik.
Steinar Haga Kristensens dataspill er både et monument til eget kunstnerskap og en elegi over den geniale kunstneren.
Vibeke Tandberg er ikke en kunstner som med alderen er holdt op med at eksperimentere.
Den nionde upplagan kopplar samman stadens offentliga konst och textilindustriella arv.
Dimittenderne fra Det Kgl. Danske Kunstakademi er optaget af, hvad det vil sige at være en kunstner, der laver værker.
Låg insats på Kungliga konsthögskolan.