Antikken på steroider
Nasjonalmuseet setter Piranesi i dialog med modernismen og viser hvor kort avstanden er mellom utopiens og dystopiens estetikk.
Nasjonalmuseet setter Piranesi i dialog med modernismen og viser hvor kort avstanden er mellom utopiens og dystopiens estetikk.
Lille retrospektiv med Zoe Dewitt i Paris kobler queerteori og okkultisme med overraskende voldsomhed.
Lunds konsthall vill ge den politiska konsten en ny udd men fastnar i uppblåsta formuleringar.
Susanne M. Winterlings utstilling på Kunsthall Trondheim er egentlig utilgjengelig. Effekten er en økt grad av intimitet når du vel har kommet deg inn.
Fortab dig trygt i Leonora Carringtons drømmesyn. Arken passer på dig som et lille spættet vagtelæg i en varm, velsignende hånd.
Eirik Senje tar oss med tilbake til meningsdannelsens fosterstadium.
Alt som er igjen er Ignas Krunglevicius’ pessimistiske lydinstallasjon og Anselm Kiefers bokhylle.
Bergen Assembly 2022 er adferdsterapi for en samtidskunst som trenger å senke skuldrene.
Ina Bloms nya essäsamling är en uppmaning att inte bejaka det som får oss att känna oss mest hemma, utan snarare det som framkallar känslor av obehag.
Maria Meinilds The Chairs fremstår som noe så sært som å være genuint godt ment.
Årets utgave av Lofoten International Art Festival er et inspirerende møte mellom kunsten og et helt særegent sted.
Bildaktivisterna återupptäcks på Centrum för Fotografi i Stockholm.
Kateryna Lysovenkos utställning i Helsingborg glöder.
Maleriet blir destinasjon og begivenhet når Katharina Grosse sprayer ned Munchmuseet.
Ann Lislegaard og Amalie Smith forsøger begge at indkredse det levende gennem dets modsætninger. Ikke så betryggende, men meget menneskeligt.
Maria Pasenau er rå, i alle betydninger av ordet.