Under huden
Emilie Wrights utstilling på Lydgalleriet er en psykologisk thriller som bygger opp til et klimaks som aldri kommer.
Emilie Wrights utstilling på Lydgalleriet er en psykologisk thriller som bygger opp til et klimaks som aldri kommer.
Mens bølgen af følelsesladet og reaktionært maleri har nået et mætningspunkt, leverer Allison Katz en intellektuel indsprøjtning i Camden Art Center.
Jo mere vi kommunikerer og udveksler, jo mere forventer vi at kunne forstå alt øjeblikkeligt. Lige dér står Haegue Yangs transkulturelle skulpturer.
Mattias Norströms utställning på ID:I i Stockholm fyller det slitna begreppet vardagspoesi med nytt innehåll. Det är märkvärdigt, festligt och oroande.
Den amerikanske videokunstneren Peggy Ahwesh kritiserer passiviteten massemedia sprer ved å gjenskape den.
På Kunsthall Oslo maner niilas helander frem en utålmodighet med alt som er overlevert.
I en storstilet installation af silikoneskulpturer finder Marie Munk en usædvanlig vej ud af teknodeterminismen.
Linnéa Sjöberg blandar det naiva och humoristiska med det sexuella och mystiska i en serie tekniskt drivna textilkollage på Galleri Steinsland Berliner.
Mari Slaattelids malerier på Kristiansand Kunsthall slipper utsiden inn.
Gøglerne diskuterer kunstens rolle i samfundet gennem magtkampe, kærlighedshistorier og rigtig mange metalag.
Kvinder i opbrud på Arken giver ny kraft til bølgen af udstillinger af og diskussioner om kvinders billeder.
Hanne Tyrmis blyinstallasjoner på Kunstnernes Hus er monumentalkunst som ber om medfølelse.
Det prøver Kim Laybourn å finne ut på Billedkunstnerne i Oslo.
Transkaukasiske filmdigte, en science fiction-retrospektiv og en udstilling vævet af nervetråde. Det danske kunstefterår dirrer.
I valrörelsens Sverige är konstinstitutionerna politiskt ambitiösa, men konstnärligt försiktiga.
Fra samisk kunst som vil hele kolonialismens sår til spraymalte soverom og et splitter nytt museum – trange tider til tross, den norske kunstscenen har en bugnende høstmeny.