Sterke bilder, hinsides ismer og kanoner

For tiden viser Risør Kunstforening den første separatutstillingen med forfatter og professor i retorikk Georg Johannesen noen gang.

For tiden viser Risør Kunstforening den første separatutstillingen med forfatter og professor i retorikk Georg Johannesen noen gang.

Georg Johannesen, Reformasjonen, 1978

Georg Johannesen (1931-2005) er mest kjent for sin litterære produksjon (dikt, skuespill, romaner, essays, oversettelser) men han har også vært maler. Han malte i over 40 år, på lerret og på gjenstander. I 1978 ble han antatt på Høstutstillingen med bildet Reformasjonen. Utover dette har han offentliggjort et par bilder, i form av omslagsillustrasjoner for noen av hans nyere bøker. Utstillingen i Risør Kunstforening er den første separatutstillingen med Johannesen. Under åpningen erklærte intendant Inger Løken utstillingen som en begivenhet i norsk kunsthistorie, og professor i kunsthistorie, Gunnar Danbolt, holdt et foredrag som innførte publikum i noen særegne trekk ved bildene og de dekorerte gjenstandene.

Danbolt snakket om folkekunst, flater, komposisjon, farger, motiver (fra bibelen og mytologien), myldrebilde og ikoner, og om mangelen på én mening i bildene. Han formodet at maleren neppe hadde noe mening med bildene på forhånd, men lot assosiasjonene drive dem frem.

Georg Johannesen forklarte sjelden sine bilder. Men i samtaler med ham fikk jeg inntrykk av at han var særlig opptatt av det han kalte for før-borgerlig kunst. Det vil si, all kunst som ble produsert før profitt og sentimentalitet tok over. Dette forklarer hans interesse for folkekunst og motiver fra bibelhistorien og mytologien. Dette kan også ses som bakgrunn for at han ville at ting skulle være vakre og skulle brukes. Helt i samsvar med dette besto utstillingen også av dekorerte dører, stoler, skap og kister. Et særtrekk for meg er den eksessive måten Georg Johannesen brukte penselen på: Den gikk også noen ganger ut over billedrammen, og ikke bare utsiden men også innsiden av tingene ble dekorert. Et uttrykk for denne intense måten å male på er også de ulike fargefelt som igjen er inndelt i avgrensede geometriske felter. Effekten er at det skapes mange bilder i bildet, mange simultane fortellinger.

Danbolt fremhevet at det er ingen ismer som passer til Georg Johannesens kunst. Dette er jeg enig i. Likeledes mener jeg at det er meningsløst å diskutere om Johannesen kommer til å bli «innlemmet i en norsk malerkanon» (som Tore Næss gjør i Klassekampen, 21.6. og som han for øvrig svarer negativt på). Johannesen er hinsides slike kategoriseringer.

Georg Johannesen: Malerier og gjenstander
Risør Kunstforening, 16. juni til 8. juli 2007

Comments