Utviklingsoptimisme til Venezia

Årets arkitekturutstilling på den nordiske paviljongen i Venezia forteller den glemte historien om norsk bistandsarkitektur i afrikanske land.

 

Kenyatta International Conference Centre tegnet av  Karl Henrik Nøstvik. Foto: David Keith Jones.
Kenyatta International Conference Centre i Nairobi tegnet av Karl Henrik Nøstvik. Foto: David Keith Jones.

Den norske utstillingen ved arkitekturbiennalen i Venezia vil i år sette fokus på forbindelsen mellom moderne norsk arkitektur og utviklingsarbeid i Afrika. Under tittelen FORMS OF FREEDOM. African Independence and Nordic Models, skal den nordiske paviljongen dokumentere hittil lite omtalte arkitekturprosjekter fra 1960- og 70-tallet, en periode hvor moderne nordisk arkitektur var en sentral del av bistanden i det østlige Afrika. Nasjonalmuseet, som har ansvar for den norske representasjonen ved biennalen, beskriver dette som en tid preget av gjensidig utviklingsoptimisme i de nordiske sosialdemokratiene og nye afrikanske sosialiststater, og en klippefast tro på den sosialdemokratiske modellen som eksportvare.

Hovedkurator for årets arkitekturbiennale er den nederlandske stjernearkitekten Rem Koolhaas, som tidligere har signalisert at han ønsker en ny dreining for den verdenskjente utstillingen gjennom fokus på forskning og historisk materiale. De nasjonale paviljongene samles i år under tittelen «Absorbing Modernity 1914–2014», der Koolhaas’ ambisjon er at hver nasjon på forskjellig vis skal fortelle sin historie om hundre års modernisering, og gjerne som et brudd med den offisielle historien. Koolhas har også gitt uttrykk for at ideen om en lokal og nasjonal arkitektur bør utfordres gjennom å undersøke det komplekse samspillet mellom ideer om nasjonalitet og den økende globaliseringen det siste århundret.

President Kenyatta og arkitekt Nøstvik under åpningen av Kenyatta International Conference Center i 1973. Foto: fNøstviks familie.
President Kenyatta og arkitekt Nøstvik under åpningen av Kenyatta International Conference Center i 1973. Foto: Nøstviks familie.

Det norske prosjektet er kuratert av Nina Berre, avdelingsdirektør ved Nasjonalmuseet, og har Gro Bonesmo fra Spacegroup arkitekter (som tidligere har jobbet med Koolhas) som medkurator. Berre sier til Kunstkritikk at valget av den tematiske innfallsvinkelen i den nordiske paviljongen henger tett sammen med ambisjonen om at utstillingene samlet sett skal formidle en fornyet internasjonal arkitekturhistorisk fortelling:

– Allerede i januar 2013 lanserte Koolhas sine ideer i det første møtet med de paviljong-ansvarlige: Han ville frikoble biennalen fra det kontemporære og heller skape et «forskningslaboratorium» for hvordan arkitektoniske idealer gjennom de siste 100 år har sirkulert globalt. Her viste han et verdenskart hvor særlig øst-vest-aksen kom tydelig fram, et tema han har vært opptatt av lenge. Få piler inkluderte Norden og land sør for Sahara.

– Fra før kjente jeg til den kenyanske 100-shillingseddelen, der arkitekt Karl Henrik Nøstviks Kenyatta International Conference Center er avbildet som et «absorbert modernitetssymbol» for kenyansk uavhengighet. Seddelen og Koolhaas’ øst-vest-akse ble et inspirerende utgangspunkt for å lete fram flere historier fra den relativt korte perioden da nordisk bistand eksporterte eksperter, inkludert arkitekter, i det konkrete arbeidet med å modernisere de nye uavhengige afrikanske nasjonene på 1960- og 1970-tallet.

Berre påpeker at dette er noe som gjør at FORMS OF FREEDOM. African Independence and Nordic Models skiller seg fra tidligere arkitekturutstillinger i den nordiske paviljongen:

– Så vidt meg bekjent, har ingen tidligere hovedkuratorer for Arkitekturbiennalen vært like opptatt av å utfordre historien til fordel for samtidsarkitektoniske problemstillinger og samtidig sett potensialet i de nasjonale paviljongenes samlete bidrag. Dessuten har Koolhaas tidsmessig lagt bedre til rette for at paviljongene kan bedrive research og åpnet for tettere kontakt mellom eget kuratorteam og de ulike paviljongenes utstillingsteam underveis i prosessen. Uten at jeg kjenner alle arkitekturutstillingene som er vist i den nordiske paviljongen, tror jeg ikke det tidligere har vært lagt ned like store ressurser som Nasjonalmuseet gjør denne gangen.

Den norske utstillingen vil både ha fokus på funksjonell arkitektur i relasjon til nasjonsbygging, byutvikling og utviklingen av institusjoner, og på hvordan dette møtet også åpnet et eksperimentelt frirom for mer progressiv arkitektur. Sentralt står blant andre den norske arkitekten Karl Henrik Nøstvik, som inngikk i den første ekspertgruppen som ble sendt til Kenya i 1965. Nøstvik fikk oppdraget med å formgi landets første regjeringsbygning, Kenyatta International Conference Center, som fram til 1990-tallet var Øst-Afrikas høyeste bygning.

Arkitekturbiennalen i Venezia regnes som verdens viktigste arkitekturutstilling og vises i år i perioden 7. juni til 23. november.

Kenyatta International Conference Centre
Kenyatta International Conference Centre sett ovenifra. Foto: David Keith Jones.

Læserindlæg