Ingen smerte i det digitalt hinsidige
I Lizzie Fitch og Ryan Trecartins utstilling på Astrup Fearnley-museet er skulpturhagen en parallell til gamerens hedonistiske tumleplass.
I Lizzie Fitch og Ryan Trecartins utstilling på Astrup Fearnley-museet er skulpturhagen en parallell til gamerens hedonistiske tumleplass.
Randers Kunstmuseum viser Erik A. Frandsens værker fra en rejse til Haiti. Det er mønstereksemplet på en kunst, der ikke er sine privilegier bevidst.
I Joachim Koesters Bringing Something Back på Bergen Kunsthall er filmmediet omdreiningspunktet for en sensuell holisme som syr sammen biologi, historie og nevrovitenskap.
Olga Chernyshevas verk på Kohta i Helsingfors förmedlar både ett credo att efterleva och ett kortvarigt möte med minimala händelser.
Felix Gmelins utställning på Stefan Karlsson museum för dålig konst i Göteborg bekräftar en dystopisk läsning av samtiden där den kritiska konsten har förvisats under jord.
Performance for Pets er ikke nogen overvældende kunstnerisk oplevelse, ikke for et menneskeligt publikum i hvert fald. Men den illustrerer et potent rum for identitetspolitisk arbejde.
Udstillingen Vibrant Matter på SAK Kunstbygning i Svendborg udgør det hidtil stærkeste bud på, hvordan vi kan forstå væsentlige strømninger i 10’ernes danske kunstscene.
Per Barclays Oljerom på Kode 4 i Bergen inviterer oss til å reflektere over alle de uskrevne historiene som gjemmer seg under den offisielle kulturens reisverk.
Jens Fänges scenografiskt uppbyggda utställning på Bonniers konsthall visar en konstnär som är svag för konstnärliga och tekniska överdrifter.
Dag Alvengs kunstnerskap er en modell for en yngre generasjon fotografer som ikke lenger ser valget mellom streit og konseptuelt fotografi som relevant.
Med Troløse bilder forsøker Nasjonalmuseet seg på en samtidsdiagnose, men forviller seg i stedet inn i kunsthistorien.
På det nystartade, konstnärsdrivna galleriet Obra Malmö visar Stavangerfödde Markus Bråten en egenartad skulpturkonst i dialog med den omgivande hamnmiljön.
Hovedutstillingen ved den 61. Veneziabiennalen er en spiritistisk seanse hvor åndene uteblir.
For hvis skyld er afgangsudstillingen? Studerende kritiserer Kunsthal Charlottenborgs nye publikumspris.
Mange av paviljongene på den 61. Veneziabiannalen klarer å heve seg over den utdaterte nasjonale biennalestrukturen.
Gränsöverskridande varelser i Nordiska paviljongen.