Vi kan inte sluta ställa till det för oss
Två parallella föreställningar på Lilith Performance Studio gestaltar människans vanmakt och förvirring.
Två parallella föreställningar på Lilith Performance Studio gestaltar människans vanmakt och förvirring.
Peter Geschwind tar hela Bonniers konsthall på en postum resa till 1990-talets glada DIY-värld.
En velmenende udstilling på Copenhagen Contemporary er et ikke uinteressant eksempel på, hvorfor fusioneringen af kunst og mode tit er uinteressant.
Ahmed Umar forener en sterk personlig historie med et kritisk blikk på europeiske stereotypier av afrikansk kultur.
Dit-Cilinns nya utställning kretsar kring den förkristne guden Mercurius försvunna kropp.
Eglė Budvytytė & Marija Olšauskaitės performance er en bønn om befrielse fra tech-imperialismens grep.
Institutionskritik eller gerningssted? Finn Reinbothes udstilling på Avlskarl Gallery lader det meste forblive åbent.
Tegningene til Hanneline Røgeberg er treningsapparater for samarbeidet mellom hånden og øyet.
Kristoffer Zetterstrands syntes av oljemåleri och digital bildteknik känns antagligen helt naturlig för dagens tolvåringar. För andra medför den besvär.
Erotikk er en rød tråd i ukrainske Julie Polys fotografier, fra aggressiv over utilsiktet til skjør og selvutforskende.
Rob Kulisek sender influenseren Meg Yates på luksusrehab i Sveits.
A K Dolven gir monokromet fingeren – eller heller skuldra.
I Wien omformar Mumoks nya chef Fatima Hellberg hur vi rör oss genom museet – och hur museet rör sig genom oss.
Cecilia Vicuña fyller overlyssalene i Kunstnernes Hus med to monumentale kollektive verk om kampen for livet i havet.
Fortiden hjemsøker nåtiden gjennom apparatene som lager bildene våre i Lap-See Lams utstilling på Henie Onstad Kunstsenter.
Besøgstal er ikke så uskyldig en størrelse, som det umiddelbart ser ud til.