En politikk etter pride
Utstilling om aids på Henie Onstad kunstsenter reiser spørsmålet om hvorfor viruset fortsatt hjemsøker homofil identitet.
Utstilling om aids på Henie Onstad kunstsenter reiser spørsmålet om hvorfor viruset fortsatt hjemsøker homofil identitet.
Men varför ställer konstinstitutionerna bara ut rebellisk konst från 1970-talet?
Thea Meinert og Kim Kvellos tekstilarbeider hadde vært utenkelige bare for et par år siden.
Emilie Wrights utstilling på Lydgalleriet er en psykologisk thriller som bygger opp til et klimaks som aldri kommer.
Mens bølgen af følelsesladet og reaktionært maleri har nået et mætningspunkt, leverer Allison Katz en intellektuel indsprøjtning i Camden Art Center.
Jo mere vi kommunikerer og udveksler, jo mere forventer vi at kunne forstå alt øjeblikkeligt. Lige dér står Haegue Yangs transkulturelle skulpturer.
Mattias Norströms utställning på ID:I i Stockholm fyller det slitna begreppet vardagspoesi med nytt innehåll. Det är märkvärdigt, festligt och oroande.
Den amerikanske videokunstneren Peggy Ahwesh kritiserer passiviteten massemedia sprer ved å gjenskape den.
På Kunsthall Oslo maner niilas helander frem en utålmodighet med alt som er overlevert.
I en storstilet installation af silikoneskulpturer finder Marie Munk en usædvanlig vej ud af teknodeterminismen.
Linnéa Sjöberg blandar det naiva och humoristiska med det sexuella och mystiska i en serie tekniskt drivna textilkollage på Galleri Steinsland Berliner.
Mari Slaattelids malerier på Kristiansand Kunsthall slipper utsiden inn.
Vibeke Tandberg er ikke en kunstner som med alderen er holdt op med at eksperimentere.
Den nionde upplagan kopplar samman stadens offentliga konst och textilindustriella arv.
Dimittenderne fra Det Kgl. Danske Kunstakademi er optaget af, hvad det vil sige at være en kunstner, der laver værker.
Låg insats på Kungliga konsthögskolan.