Øyet lengter alltid mot bevegelse
Sammenstillingen av Kaia Hugin, Hasan Daraghmeh og Magdaléna Manderlovás verk risikerer mer årelating enn vitalisering.
Sammenstillingen av Kaia Hugin, Hasan Daraghmeh og Magdaléna Manderlovás verk risikerer mer årelating enn vitalisering.
Hur skulle en utställning av Malevitj och Bond-skurken Scaramanga se ut? Kanske som Daniel Burens kulörta värld på konstmuseet i Esbo.
Det nostalgiske håndverket i Mads Andreas Andreassens utstilling på ISCA Gallery kunne vært utført når som helst de siste hundre årene.
Ditte Ejlerskov vil heale kollektive traumer med farveterapi og new age-meditation. Det virker faktisk.
Utstilling om aids på Henie Onstad kunstsenter reiser spørsmålet om hvorfor viruset fortsatt hjemsøker homofil identitet.
Men varför ställer konstinstitutionerna bara ut rebellisk konst från 1970-talet?
Thea Meinert og Kim Kvellos tekstilarbeider hadde vært utenkelige bare for et par år siden.
Emilie Wrights utstilling på Lydgalleriet er en psykologisk thriller som bygger opp til et klimaks som aldri kommer.
Mens bølgen af følelsesladet og reaktionært maleri har nået et mætningspunkt, leverer Allison Katz en intellektuel indsprøjtning i Camden Art Center.
Jo mere vi kommunikerer og udveksler, jo mere forventer vi at kunne forstå alt øjeblikkeligt. Lige dér står Haegue Yangs transkulturelle skulpturer.
Mattias Norströms utställning på ID:I i Stockholm fyller det slitna begreppet vardagspoesi med nytt innehåll. Det är märkvärdigt, festligt och oroande.
Den amerikanske videokunstneren Peggy Ahwesh kritiserer passiviteten massemedia sprer ved å gjenskape den.
I Wien omformar Mumoks nya chef Fatima Hellberg hur vi rör oss genom museet – och hur museet rör sig genom oss.
Cecilia Vicuña fyller overlyssalene i Kunstnernes Hus med to monumentale kollektive verk om kampen for livet i havet.
Fortiden hjemsøker nåtiden gjennom apparatene som lager bildene våre i Lap-See Lams utstilling på Henie Onstad Kunstsenter.
Besøgstal er ikke så uskyldig en størrelse, som det umiddelbart ser ud til.