Den institusjonelle kunstteoriens død – i anledning Odd Nerdrums utstilling i Porsgrunn september/oktober 2007
Den institusjonelle kunstteorien ble født i New York og døde i Oslo.
Den institusjonelle kunstteorien ble født i New York og døde i Oslo.
Om något definierar Mik´s arbete världen efter katastrofen. En värld som har passerat alla kritiska punkter och bara står och balanserar mellan paralyserad desperation och förestående utbrott av blind våld.
Fem og en halv time ut i forestillingen er vi ni stykker igjen i salen.
Utstillingen ønsker å fremstå som en gatesmart kraftstasjon, som en ung flodbølge.
Utstillingen utvider vårt perspektiv omkring hva animasjonskunst kan være og presterer i overraskende grad å sjonglere mellom ulike diskurser. «AniMotion» plasserer animasjonskunsten en gang for alle i det utvidede kunstfeltet.
Høvikodden relanserer seg selv som avantgardens arena, med et liveprogram som peker tilbake til glansdagene. Men er det egentlig mulig å gjenskape fortidens storhet? Kunstkritikks nye radarpar loves en tettpakket drømmedag og rapporter villig tilbake: tidsmaskinen virker ikke.
Istedenfor kunstblikket eller det arkeologiske blikket får vi anvist et vitenskapelig formalt syn som kun ser på objektene, men som ikke søker meningen bakenfor.
Utstillingen viser at overgangen mellom kunst og kommers kanskje ikke er så grenseoverskridende lenger, verken for publikum eller for aktørene.
Offentlig utsmykning» er under vedvarende utfordring og endring. Fra fortidens varianter av temporære, permanente eller stedsspesifikke skulpturprosjekter viser «Tempo Skien» nå helt nye «publikumsspesifikke» resultater av et slikt oppdrag.
Med sin omfattende utstilling med nye og eldre arbeider på Stenersenmuseet konkretiserer Lotte Konow Lund sin betraktelige appell som engasjerende kunstner med en sterk og selvstendig karakter.
Det «overopphetede» markedet er på alles lepper. Antallet kunstmesser øker raskere enn antallet biennaler, kuratorer blir gallerister og kritikere blir kuratorer for senere å kunne bli gallerister. Terence Koh kjøper 20 000 dollars minkhettegensere på Prada. Follow the money.
Førsteinntrykket av årets skulpturprosjekt i Münster er en skuffelse, med dårlig logistikk, få over-raskelser og mange lite engasjerende arbeider.
Madeleine Andersson, Arvida Byström och Tobias Bradford om kropp och identitet i AI:s tidsålder.
New Museum innvier utvidelsen sin med en utstilling som skjemmes av trangen til å inkludere alt.
Tre aktuelle udstillinger i København fortæller noget foruroligende om blikket, begæret og døden. I denne krigsliderlige tid er der grund til at lytte.
Sannsynligvis blir årets utgave av Meta.Morf, Trondheims biennale for kunst og ny teknologi, stående som historisk markør.