Uppfuckade skulpturer
Aktuell tredimensionalitet på Andréhn-Schiptjenko.
Aktuell tredimensionalitet på Andréhn-Schiptjenko.
Pearla Pigaos interaktive tekstiler på Kunstnernes Hus inspirerer mer til avkobling enn deltakelse.
Det er lite affekt i Toril Johannessens utstilling på Bergen Kunsthall, men den er full av den menneskeligste av alle ressurser: arbeid.
Ingenting stikker seg ut fordi alt er over middels intenst i masterutstillingen fra Kunstakademiet i Trondheim.
Malmös masterutställning är som bäst när den vågar vara lite otrevlig.
Med sød minimalisme og masser af hovedpersonvibes uddeles bløde lussinger på Louisiana.
Vaginal Davis retrospektiv på sex Stockholminstitutioner borde ha en varningsskylt. Hennes megalomani riskerar att stöpa om besökaren i grunden.
Afgangsudstillingen på Det Fynske Kunstakademi er et hviskende oprør i en usikker verden. Det gør den kun mere seværdig.
Urfolkshistorier forteller engasjerende om opprinnelige kulturers møte med europeisk kolonialisme. Men hva gjør den svindyre utstillingen på kriserammede Kode?
Galleriet Femtensesse i Oslo besverger sitt sensuelle image med en deilig uanstrengt gruppeutstilling.
Tschabalala Selfs hyllning till hemkvarteren i Harlem visas på EMMA i Esbo.
Det tabubelagte og abjekte møder lækker kropspositivisme i Nanna Starcks frodige damer.
Danskarna gör fertilitetskrisen till kåt exportestetik.
Mikael Lo Prestis malerier er en lavmælt motgift mot raske bilder og kyniske blikk.
Hvor lidt skal der til, før handling bliver kunst? Fluxus-pioneren Alison Knowles’ suppe er stadig potent.
Kjersti G. Andvig og Lars Laumann får til kunststykket å diskutere økonomisk og kulturell ulikhet uten å bli pretensiøse.