Publikumsfrierne
Årets avgangsstudenter ved Kunstakademiet i Oslo framstår forbløffende fortrolige med titterkontrakten.
Årets avgangsstudenter ved Kunstakademiet i Oslo framstår forbløffende fortrolige med titterkontrakten.
Nina Beiers utställning på Kiasma grumlar betraktarens samvete med obekväma tankar.
Christian Tunges fotografier er så glatte at oppmerksomheten preller av.
Storpolitikken har bolig i selv de mest trivielle objekter og handlinger i Jumana Mannas utstilling på Kunsthall Stavanger.
Thao Nguyen Phan konfronterer Vietnams koloniale fortid, men ikke på den måde, man ville forvente.
Lesia Vasylchenko legger gårsdagens storslagne teknodrømmer i grus på Sandefjord Kunstforening.
Ksenia Pedans utställning på Issues är lika upplyftande som en överdos på en tysk handikaptoalett.
FOS’ udstilling hos Nils Stærk er egentlig fyldt med sprog,
men som oftest, når udstillinger fungerer bedst, bliver ordene ikke rigtig sagt.
Oslo Kunstforenings utstilling med Aase Gulbrandsen gjør litt for mye ut av det sørgelige faktum at kunstneren er død.
I Moderna Museet Malmös utställning om arvet efter den arabiska våren presenteras de medverkande mer som vittnen än konstnärer. Problematiskt.
Iselin Forslund Toubro mikser historiske krige med navernes idealisme for at få os til at forstå nutidens blodsudgydelser. Det ender lige lovligt langhåret.
Amir Asgharnejads selvbiografiske maleri imponerer med en sårbarhet som aldri kjennes kalkulert.
Fortiden hjemsøker nåtiden gjennom apparatene som lager bildene våre i Lap-See Lams utstilling på Henie Onstad Kunstsenter.
Besøgstal er ikke så uskyldig en størrelse, som det umiddelbart ser ud til.
Fiklingens estetikk får monumental form i Cory Arcangels klokkespill til Kistefos skulpturpark.
Med stort overskudd gjør Beatriz Gonzáles maktens dekadanse og fatale konsekvenser til råmateriale.