Efterspillet
Maskinæstetik møder bizarre biotoper i Silas Inoues futuristiske set up i Horsens.
Maskinæstetik møder bizarre biotoper i Silas Inoues futuristiske set up i Horsens.
Miriam Hansens atmosfæriske utstilling på Kunstnerforbundet strekker ut sine usynlige hender og masserer selvbildet vårt på de rette stedene.
Ryoji Ikedas utställning i Helsingfors är perfekt utförd känslomässig manipulation.
Den brittiske konstnären Morgan Quaintance visar två av sina bästa filmer på Konsthall C i Stockholm.
Venner, kolleger, kunstnere og aktivister. Apolonia Sokol skaber radikale modstandsformer gennem portrætmaleriet.
Der er blødt, bolsjefarvet og underfundigt på Hannah Totickis lidt for pædagogiske udstilling om et arbejdsmarked, der er blevet det moderne samfunds religion.
Kvae & Bark serverer gastronomisk håndverk på høyt nivå, men med en streng bismak av kommende kriser.
På Fotogalleriet i Oslo retter Akademi for rytmorfologi oppmerksomheten mot de visuelle omgivelsene i et spenningsfylt grenseområde.
Efter några års uppehåll är Willem Andersson tillbaka med ett måleri där angiverisamhället lurar runt hörnet.
Det er ikke alle instrumenter, der spiller lige rent til Frederik Næblerøds maskebal på Gl Holtegaard. Jeg dansede alligevel.
Oscar Laras utställning på Tensta konsthall är ett lysande exempel på hur konstnärlig forskning
möjliggör komplexa och storskaliga arbeten.
Tarald Wassviks bilder når inn til det som går tapt når vi ikke lenger vet hva ting i naturen heter eller hvordan vi skal bygge ting selv.
Gränsöverskridande varelser i Nordiska paviljongen.
Danskarna gör fertilitetskrisen till kåt exportestetik.
Mikael Lo Prestis malerier er en lavmælt motgift mot raske bilder og kyniske blikk.
Hvor lidt skal der til, før handling bliver kunst? Fluxus-pioneren Alison Knowles’ suppe er stadig potent.