Etno-ambivalens
Gudrun Hasle og Martin Brandt Hansens udstillinger udspringer af kulturmødet mellem Grønland og Danmark. Det er en ret akavet dialog.
Gudrun Hasle og Martin Brandt Hansens udstillinger udspringer af kulturmødet mellem Grønland og Danmark. Det er en ret akavet dialog.
Victor Lizanas utställning i Stockholmsförorten Skogås skildrar motsatsen till den polerade verklighet som det samtida konstlivet önskar sig.
Protagonisten i Sandra Mujingas retrofuturistiske installasjon på Munchmuseet forsøker å bli usynlig i en verden hvor alt man gjør skaper avtrykk.
Når Sverre Gullesens betongarbeider inntar Kunstnerforbundet, er det ikke uten drama.
En ny generasjon kuratorer gir kunsten rollen som psykisk legemiddel i utstillingen Melketenner på Nitja i Lillestrøm.
Omid Delafrouz små lärdomsbuketter på Andréhn-Schiptjenko verkar mest vilja skapa nya former för kultiverat umgänge i den borgerliga sfären.
Light & Space-bevægelsen har hovedrollen i
Copenhagen Contemporarys ’største udstilling til dato’, men lyshavet drukner værkerne og den magi, kunsthallen insisterer på, bevægelsen skabte.
At stå i Melanie Kitti og Vilde Tuvs udstilling på Tag Team i Bergen er som at vågne og forsøge at skabe et narrativ ud af hvirvlende drømmefragmenter.
Hur ska vi förstå de motsägelsefulla känslor som väcks av Emanuel Röhss sublima utställningsvandring genom Frank Lloyd Wrights Ennis House från 1924?
Kan vi forandre naturen uden at forandre os selv, spørger en meme-agtig udstilling med en overflod af ræve.
Unn Fahlstrøms videoinspirerte broderier på House of Foundation i Moss vekker redselen for å overdrive meningsbyggingen.
Legg i ovnen! Kunstkritikks norske redaktør Stian Gabrielsen avslører hvilke tre utstillinger han satte størst pris på i året som gikk.
I Wien omformar Mumoks nya chef Fatima Hellberg hur vi rör oss genom museet – och hur museet rör sig genom oss.
Cecilia Vicuña fyller overlyssalene i Kunstnernes Hus med to monumentale kollektive verk om kampen for livet i havet.
Fortiden hjemsøker nåtiden gjennom apparatene som lager bildene våre i Lap-See Lams utstilling på Henie Onstad Kunstsenter.
Besøgstal er ikke så uskyldig en størrelse, som det umiddelbart ser ud til.