Ikke personlig ment
Utstillingen Sex Ecologies ved Kunsthall Trondheim viser hvor vanskelig det er å få lysten til å oppføre seg politisk.
Utstillingen Sex Ecologies ved Kunsthall Trondheim viser hvor vanskelig det er å få lysten til å oppføre seg politisk.
Opplevelser av olje på Stavanger Kunstmuseum preges av en i norsk sammenheng altfor velkjent høflig handlingslammelse.
Maria Pasenaus utstilling på Trafo Kunsthall i Asker er en individualistisk pedagogikk for en mindre fremmedgjort holdning til egen kropp og nytelse.
Den uthalende realismen i Yafei Qis film Hours and Hours på Atelier Nord i Oslo mimer den infantile stillstanden som er resultatet av et liv uten krav.
Den första utförliga Hilma af Klint-biografin ger värdefulla inblickar i hennes liv, men förvanskar verken genom att plocka de konsthistoriska russinen ur kakan.
Gudrun Hasle og Martin Brandt Hansens udstillinger udspringer af kulturmødet mellem Grønland og Danmark. Det er en ret akavet dialog.
Victor Lizanas utställning i Stockholmsförorten Skogås skildrar motsatsen till den polerade verklighet som det samtida konstlivet önskar sig.
Protagonisten i Sandra Mujingas retrofuturistiske installasjon på Munchmuseet forsøker å bli usynlig i en verden hvor alt man gjør skaper avtrykk.
Når Sverre Gullesens betongarbeider inntar Kunstnerforbundet, er det ikke uten drama.
En ny generasjon kuratorer gir kunsten rollen som psykisk legemiddel i utstillingen Melketenner på Nitja i Lillestrøm.
Omid Delafrouz små lärdomsbuketter på Andréhn-Schiptjenko verkar mest vilja skapa nya former för kultiverat umgänge i den borgerliga sfären.
Light & Space-bevægelsen har hovedrollen i
Copenhagen Contemporarys ’største udstilling til dato’, men lyshavet drukner værkerne og den magi, kunsthallen insisterer på, bevægelsen skabte.
Det prøver Kim Laybourn å finne ut på Billedkunstnerne i Oslo.
Transkaukasiske filmdigte, en science fiction-retrospektiv og en udstilling vævet af nervetråde. Det danske kunstefterår dirrer.
I valrörelsens Sverige är konstinstitutionerna politiskt ambitiösa, men konstnärligt försiktiga.
Fra samisk kunst som vil hele kolonialismens sår til spraymalte soverom og et splitter nytt museum – trange tider til tross, den norske kunstscenen har en bugnende høstmeny.