Ræv på flugt
Humor og undergravende kritik er tilbage på Berlin Biennalen, men udstillingen er bedst, når den er mest alvorlig.
Humor og undergravende kritik er tilbage på Berlin Biennalen, men udstillingen er bedst, når den er mest alvorlig.
Damla Kilickirans utstilling på Hulias går på sansene løs.
Musée de l’Orangerie i Paris undersöker det suddiga som ett uttryck för motstånd, sorg och visuell fantasi.
Arven efter danseren Kazuko Tsujimura aktiveres, så hendes drift mod at opløse kroppen bliver en ny slags krop.
Taterlandet er en sofistikert utstilling om et folk som satte sin ære i å ikke etterlate seg spor.
Selvom Louisianas Kaari Upson-udstilling kunne gå dybere, borer værkerne sig stadig ind i kroppen.
Masterutstillingen fra Kunstakademiet i Oslo løfter frem den gjensidige avhengigheten som er kunstens sosiale fundament.
På en naturskyddad skärgårdsö visas konst utan påverkan på miljön – och utan onödig domedagsretorik.
Outi Pieskis hittills största utställning i Sverige är en medryckande men splittrad hyllning till Sápmi.
Hos Nnena Kalu er den kreative prosessen ventil for et overarbeidet sanseapparat.
Nanna Abells udstilling i København er anskuelsesundervisning i skulpturel sensibilitet.
Tori Wrånes tar den deprimerende tidsånden på alvor uten å la det gå utover humøret.
Mathijs van Geests sarte assemblager nærer seg på en understrøm av privat erfaring vi ikke får eller skal ha tilgang til.
En utställning i ett gammalt kolhus låter mörkret bli en bild för exploatering, utsatthet och politiska drömmar.
Verdensteatret legger ned etter 40 år. Kollektivets siste installasjon er for tiden å se på Dikemarkfestivalen.
Kunstsilos nordiske samlingsutstillinger viser bredde og enestående verk, men sliter med forutsigbarhet og konvensjoner i presentasjonen.