Drömmaren
Bruno Knutmans rykte fortsätter att växa, men själv förblir han en gåta.
Bruno Knutmans rykte fortsätter att växa, men själv förblir han en gåta.
Robert Longos kultegninger er utrolige – lige indtil de bliver selvhøjtidelig overflade.
A K Dolvens retrospektiv på Nasjonalmuseet i Oslo balanserer mellom alt og ingenting, seremoni og bagatell.
Den finska modellens postuma karriär som konstnär visar på vikten av en riktigt bra story.
Damien Ajavons utstilling på Trøndelag senter for samtidskunst er bokstavelig talt labyrintisk.
Dimittenderne fra Det Jyske Kunstakademi blotter samfundets strukturer og serverer dem med præcision og følsomhed.
Meteorologiske abstraktioner og snegle på charmeoffensiv. Judith Hopf tvinger smilet frem i Thys barske natur.
David Hockneys retrospektiv är en oemotståndlig hyllning till konsten och livet.
Ed Atkins tar til tårene på Tate Britain.
Masterutstillingen i Bergen har et i overkant profesjonelt preg.
Madeleine Anderssons utställning på Index är full av dråpliga insikter om den grå klumpen i våra skallar.
Årets dimittendudstilling i København slikker sine sår, både tematisk og efter en indbyrdes kamp om de gode pladser på Charlottenborg.
Danskarna gör fertilitetskrisen till kåt exportestetik.
Mikael Lo Prestis malerier er en lavmælt motgift mot raske bilder og kyniske blikk.
Hvor lidt skal der til, før handling bliver kunst? Fluxus-pioneren Alison Knowles’ suppe er stadig potent.
Kjersti G. Andvig og Lars Laumann får til kunststykket å diskutere økonomisk og kulturell ulikhet uten å bli pretensiøse.