Ingenting å feire
Sille Storihles film Open Call er en litt for lang vits om hvor vanskelig det er å lage offentlig kunst.
Sille Storihles film Open Call er en litt for lang vits om hvor vanskelig det er å lage offentlig kunst.
Eli Mai Huang Nesses utstilling på Kunstnernes Hus tar vår nervøse relasjon til framtiden på kornet.
Turner Prize-nominerade Sin Wai Kins första utställning i Norden är perfekt stylad.
I skarp kontrast til rådende trender, fokuserer maleriene til André Tehrani nesten utelukkende på formalestetiske problemstillinger.
Elina Merenmies utställning i Åbo tar med ett vågat grepp fasta på hennes ortodoxa kristna tro.
Livet løsriver seg fra tidligere antatte forutsetninger i Qi Tans utstilling på Atelier Nord.
Ilavenil Vasuky Jayapalans utstilling på Kunsthall Oslo er et sted for å samle styrke.
Esben Weile Kjær er muligvis et stjerneskud, men hans Solar System i Aalborg består af rottebefængte ruiner, mutationer og falske diamanter. Er der substans i hans solsystem?
Urtiden inviterer nåtiden med på rave i Linda Lamignans utstilling på Galleri F15 i Moss.
Modet stämmer träff med döden i Ann-Sofie Backs retrospektiv i Stockholm.
Selvet er lite mer enn et klistremerke i Agatha Waras utstilling på Borgenheim Rosenhoff.
Man spidser øre, når værkerne på Collega hvisker om sorg og landflygtighed. Alligevel er budskabet svært at høre.
Madeleine Andersson, Arvida Byström och Tobias Bradford om kropp och identitet i AI:s tidsålder.
New Museum innvier utvidelsen sin med en utstilling som skjemmes av trangen til å inkludere alt.
Tre aktuelle udstillinger i København fortæller noget foruroligende om blikket, begæret og døden. I denne krigsliderlige tid er der grund til at lytte.
Sannsynligvis blir årets utgave av Meta.Morf, Trondheims biennale for kunst og ny teknologi, stående som historisk markør.