Fritt svev over labyrinten
Ole Jørgen Ness’ utstilling på Galleri Riis innebærer en påtagelig fysisk og organisk tilstedeværelse. Resultatet er en malerisk tilstand helt på kanten av stupet.
Ole Jørgen Ness’ utstilling på Galleri Riis innebærer en påtagelig fysisk og organisk tilstedeværelse. Resultatet er en malerisk tilstand helt på kanten av stupet.
Øystein Ustvedts bok om norsk kunst etter 1990 hviler tidvis tungt på etablerte lesninger. Dermed fraskriver han seg noe av definisjonsmakten han kunne hatt som den første fortolkeren av perioden.
I Simon Starlings utställning på Charlottenborg är fiktionen inte en fantasivärld vi kan söka tillflykt i, utan en spegelyta där vår representation återkastas i förskjuten form.
När den ryska torghandeln från Kirkenes flyttar in i konstrummet med trädockor och yllesockor uppstår ett tankeväckande möte med den globala kapitalismens effekter.
Bruce High Quality Foundation har tidligere gjort genialt presise og sylskarpt kritiske intervensjoner. Men på UKS virker det ikke helt som det skal.
På Overgaden i København spænder Rolf Nowotny rummet op omkring det skingre, tomme tegn; runde krukker, der drejer rundt omkring sig selv, set gennem glas og spejlblanke spejlinger.
Utställningen SLOW på Helsingfors Konsthall handlar om form, material och hantverk. Vad har tröghet med detta att göra?
Hjälp! Ge mig penicillin och bota mig från arkivfeber!
I Toril Johannessens utstilling Nonlocality på Lautom Contemporary fungerer fordobling som metafor for en objektbasert kritikk av naturaliseringen av kulturelle fenomener.
Louisiana viser en sjælden vilje til at instrumentalisere sin egen udstillingspraksis med Ai Weiweis soloudstilling, der virker motiveret af politisk sympati.
I Kjetil Berges utstilling på NoPlace er det noe med kombinasjonen av hjerte, smerte og intense dansesteg som røsker tak i følelsene.
Lina Selanders installation på Index i Stockholm iscensätter ett tankeväckande möte mellan Dziga Vertovs filmkonst och spåren efter ett havererat kärnkraftverk.
HDK-Valands masterutställning skärper sinnena.
Konstfacks masterutställning vibrerar av oro.
Paula Regos malerier bobler ut av Munchmuseets fortelling og danner sin egen kanon.
Hovedutstillingen ved Veneziabiennalen er en spiritistisk seanse hvor åndene uteblir.