Den perfekte samtidskunstudstilling
Małgorzata Mirga-Tas har godt greb om narrativerne. Måske er det derfor, man skal helt ned i detaljen for at blive rigtig begejstret.
Małgorzata Mirga-Tas har godt greb om narrativerne. Måske er det derfor, man skal helt ned i detaljen for at blive rigtig begejstret.
Med gör-det-själv-rekvisita och performance drar Ingela Ihrman in oss i en märklig, vegetativ fantasi.
Katharina Sieverdings faible for fløjl og velour handler om hud og overflader og om celluloidens bløde filmkorn. Tidsånd eller en ånd fra tiden?
Kjærligheten føles en smule designet i UKS’ forsøk på å gjøre den til prinsipp for ny utstillingsmodell.
De kvindelige kunstnere fra 80’erne er tilbage. Nyt københavnsk galleri åbner med Nina Sten-Knudsen, men udstillingen ligner et kompromis.
Synnøve Persen forestiller seg det arktiske landskapet hinsides turismens sublime.
Hon visar hur kroppar organiseras av krafter.
Klara Lidén er blevet professionel, kroppen er stærk og blikket hvast. Slår hun sig stadig, hvis hun falder ned fra den knivsæg, hun danser på?
På Moderna Museet Malmö frågar sig John Skoog om skönheten kan stå emot maktens råa logik.
Halloween-stemning på Munchmuseet når Kim Hankyul gir form til vår stadig mer intime omgang med medier.
Pilvi Takalas retrospektiv på Kunsthall Trondheim er en gjennomgang av eskalerende sosial hverdagssabotasje.
Malmö konsthalls CC Hennix-utställning känns som att ramla ner i någons kryptiska anteckningsbok.
Mikael Lo Prestis malerier er en lavmælt motgift mot raske bilder og kyniske blikk.
Hvor lidt skal der til, før handling bliver kunst? Fluxus-pioneren Alison Knowles’ suppe er stadig potent.
Kjersti G. Andvig og Lars Laumann får til kunststykket å diskutere økonomisk og kulturell ulikhet uten å bli pretensiøse.
Sara-Vide Ericsons hittills största utställning skildrar en mörk värld där människa, djur och omgivning flyter ihop – och något nytt och oroande tar form.