Elskeren
Al Massons helt sarte homoerotiske akvareller peger på alt det, der er smukt og kærligt i denne verden.
Al Massons helt sarte homoerotiske akvareller peger på alt det, der er smukt og kærligt i denne verden.
Den første utgaven av North Atlantic Triennial er en velmenende påminnelse om at kulturen i polarområdene er viktig, men skjemmes av politisk naivisme.
Ane Hjort Guttus første spillefilm stiller spørsmål ved en produksjonskultur som tar mer hensyn til medias forbrukere enn de som lager bildene.
En storslagen påminnelse om tidens gång. Ylva Snöfrids monumentalmåleri i Lund hävdar konstens rätt att upplevas på samma villkor som arkitekturen.
Tre utställningar i Helsingfors vittnar om att traditionen fortfarande väger tungt i den finska fotokonsten, trots en sprallig och publikfriande attityd hos de unga.
Impulsen til selvforbedring resulterer bare i ophobning af mere affald i Alicia McDaid og Loretta Fahrenholz uhyggelige musical.
Lisa Tans utställning på Accelerator är en skarp skildring av att leva med stress, oro och migrän.
Doris Guos informasjonsfattige bilder ligner hvordan det er å prøve å huske noe.
Pussy Riot leverer en hektisk, punket og medrivende udstilling på Louisiana, men den risikerer at blive et kortvarigt fix.
Den tolfte Göteborgsbiennalen är elegant, förförisk och ljuvligt självupptagen.
Alice Neels malerier tyter over av innlevelsesevne og nysgjerrighet på andre menneskers liv.
Ustillingen Flex Point viser hva den norske kunstscenen mister når vi oppgir velferdsstatens universalistiske ambisjoner.
Gränsöverskridande varelser i Nordiska paviljongen.
Danskarna gör fertilitetskrisen till kåt exportestetik.
Mikael Lo Prestis malerier er en lavmælt motgift mot raske bilder og kyniske blikk.
Hvor lidt skal der til, før handling bliver kunst? Fluxus-pioneren Alison Knowles’ suppe er stadig potent.