Modermord
På Nitja i Lillestrøm vil Jennie Hagevik Bringaker gjenforene tanken og reproduksjonen.
På Nitja i Lillestrøm vil Jennie Hagevik Bringaker gjenforene tanken og reproduksjonen.
Elisabeth Haarrs solidariske tekstiler på Bergen Kunsthall nærmer seg den ultimate menneskelige sårbarheten.
Mamma Andersson pendulerer mellem landskabsdrama og tavse hjem i en stort anlagt soloudstilling på Louisiana, alting sitrer tilbagelænet i de overlegne malerier.
Artipelags retrospektiv med Rolf Hanson visar hur hans måleri och samtiden möts i överflödets farozon.
Som et kunstnerisk fossil uden bremseklods tordner Frederik Næblerød afsted, nu med egen realityserie på TV. Hvis han kører hurtigt nok, kan han måske vende tiden.
På Destiny’s i Oslo bytter Tarald Wassvik ut lerretet med trauet og klarer nesten å løpe fra maleriets nevroser.
I Matthew Barneys comeback på Hayward Gallery har självmytologiseringen ersatts av en allvarligare och kyligare värld där våldet mot naturen står i centrum.
Marte Gunnufsens utstilling på Noplace vugger deg inn i en bedragersk følelse av trygghet.
Ett fragment av René Descartes kranium är en central komponent i Joakim Forsgrens filosofisk-existentiella utställning på Konstnärshuset i Stockholm.
Ida Ekblads malerier kommenterer ikke den visuelle kulturen, de produserer den.
Elise Macmillans utstilling på Atelier Nord knekker myten om den komprimerte lydfilens estetiske underskudd.
Guttormsgaards arkiv gjør alle som går i dialog med det til medarbeidere. Det er lærdommen i Anna Sofie Mathiasens utstilling Nytt och gammalt.
Kommunen vurderer igjen å selge det over hundre år gamle kulturbygget i Muségata 2, som blant annet huser byens kunstforening.
September Sessions visar att när konstscenen får en tydligare identitet så riskerar den också att sluta sig.
Copenhagen Contemporary iscenesætter grønlandsk samtidskunst som var det debatindlæg, snarere end billedkunst.
Marknadens grepp om kulturen hårdnar, samtidigt som motståndet mot kommersialismen försvagas. På söndag är det val i Sverige.