En snillere kunst
I Anna Daniells utstilling på Oslo Kunstforening må kunstneren stå opp for de små institusjonene.
I Anna Daniells utstilling på Oslo Kunstforening må kunstneren stå opp for de små institusjonene.
Skulpturprojekte Stockholm är den sympatiska DIY-versionen av den tyska kolossen.
Maleriene til den selvlærte amerikanske kunstneren Jessie Homer French på Bergen Kunsthall er livsbejaende dødspåminnelser.
Malerier fra konkursboet efter Nordic Waste fortæller om et natursyn i skærende kontrast til den forurenede jordbunke i Ølst.
Ida Ekblads malerier på Peder Lund er intime fysiske hendelser.
I samarbejde med aftenskoleelever og dinerpersonale har Sara Sjölin lavet en ode til industrikøkken og uappetitlig mad, til teenagepjat og Waldorf-filosofi.
Sophia Ioannou Gjerding og Mark Tholander vender små og store fællesskaber, men monstrene forbliver i skabet.
Daddy’s Dinner på Tenthaus i Oslo navigerer i maktdynamikker som aldri virker helt sementerte.
Agnes Denes fackla förs vidare av Åsa Sonjasdotter.
Skulpturene til Erle Saxegaard vil heller fordreie betrakteren enn ideen om hva en skulptur kan være.
Dynamiskt skulpturbegrepp sätter tonen på Mejans vårutställning.
Oldemors spøkelse titter innom i avgangsutstillingen til masterkullet fra Kunstakademiet i Tromsø.
Danskarna gör fertilitetskrisen till kåt exportestetik.
Mikael Lo Prestis malerier er en lavmælt motgift mot raske bilder og kyniske blikk.
Hvor lidt skal der til, før handling bliver kunst? Fluxus-pioneren Alison Knowles’ suppe er stadig potent.
Kjersti G. Andvig og Lars Laumann får til kunststykket å diskutere økonomisk og kulturell ulikhet uten å bli pretensiøse.