Tråden floker seg
Mai Hofstad Gunnes har laget et engasjerende kammerspill om fortolkningens problem, med stadig mer dirrende og abrupt fiolin.
Mai Hofstad Gunnes har laget et engasjerende kammerspill om fortolkningens problem, med stadig mer dirrende og abrupt fiolin.
Mark Frygells utställning på Galleri Thomassen tycks skildra vardagen på en främmande planet.
Carroll Dunhams utstilling på Nasjonalmuseet utviser en smittende forkjærlighet for kunsthistoriske arketyper.
En udstilling i Bruxelles om Hilma af Klint og ligesindede spørger, hvad der sker, når Sverige endelig slår håret ud. Svaret er – til dels – at hun bliver indlagt.
Marte Johnsliens undersøkelse av titanoksidens historie er en kommende klassiker.
Dana Schutz maler menneskets dårskab med ekspressive armbevægelser, store formater og tusinde referencer. Alligevel er det som om, noget forbliver usagt.
Elise Storsveens kvinnefigurer sanser selv snarere enn å være objekter for andres sansning.
Två parallella föreställningar på Lilith Performance Studio gestaltar människans vanmakt och förvirring.
Peter Geschwind tar hela Bonniers konsthall på en postum resa till 1990-talets glada DIY-värld.
En velmenende udstilling på Copenhagen Contemporary er et ikke uinteressant eksempel på, hvorfor fusioneringen af kunst og mode tit er uinteressant.
Ahmed Umar forener en sterk personlig historie med et kritisk blikk på europeiske stereotypier av afrikansk kultur.
Dit-Cilinns nya utställning kretsar kring den förkristne guden Mercurius försvunna kropp.
Madeleine Andersson, Arvida Byström och Tobias Bradford om kropp och identitet i AI:s tidsålder.
New Museum innvier utvidelsen sin med en utstilling som skjemmes av trangen til å inkludere alt.
Tre aktuelle udstillinger i København fortæller noget foruroligende om blikket, begæret og døden. I denne krigsliderlige tid er der grund til at lytte.
Sannsynligvis blir årets utgave av Meta.Morf, Trondheims biennale for kunst og ny teknologi, stående som historisk markør.