Gode idéer
Snorre Ytterstads arbeider på Nasjonalmuseet er innbydende effektivt produsert, men skjemmes av en didaktisk relasjon til historien.
Snorre Ytterstads arbeider på Nasjonalmuseet er innbydende effektivt produsert, men skjemmes av en didaktisk relasjon til historien.
Den kreativa febern på Göteborgsbiennalen visar sig vara en kritisk reaktion som förblir beroende av det system den vill göra motstånd mot.
I utstillingen The New Lands på UKS er reisen brukt som en metafor på alt fra den geografiske reisens transformative potensial til den indre reisen på jakt etter en identitet. Det er mer usikkert hvor reisen ender.
Med Loch Ness, non-site på Galleri Nordenhake återvänder Gerard Byrne till fantasin om fotografins dokumentära kraft.
Er det stadig den velkendte form for subtil drengerøvshumor, der er motoren på A Kassens solo-udstilling i København – eller er de vokset fra skarnstregerne? Både ja og nej.
OCA inviterer til marked og foredrag av den indiske aktivisten og økologen Vandana Shiva, men hvor ligger egentlig potensialet i sammenkoblingen jordbruk og kunst?
Grupputställningen Perspectives på Reykjavik Art Museum bevisar at en grupp filosofer kan curera en utställning utan att det slutar i intellektuellt blodbad.
John Kørners malerier af prostituerede kvinder er fulde af kreativ energi på et formelt niveau. Men energien overføres ikke altid til en perspektivåbnende politisk kraft.
Spiralen och kvadraten: övningar i översättbarhet på Bonniers Konsthall väcker grundläggande frågor om hur man läser en omfattande grupputställning.
Man føler sig tæt på den kunsthistoriske scene of the crime i OEIs temanummer om konceptkunst i Sverige.
Årets LIAF legger vekt på lokal forankring og på fortelling, men det kuratoriske armslaget blir begrenset på grunn av for små ressurser.
På Akershus Kunstsenter viser Eline Medbøe at kunstrommet også kan brukes som medium for sorgbearbeidelse.
HDK-Valands masterutställning skärper sinnena.
Konstfacks masterutställning vibrerar av oro.
Paula Regos malerier bobler ut av Munchmuseets fortelling og danner sin egen kanon.
Hovedutstillingen ved Veneziabiennalen er en spiritistisk seanse hvor åndene uteblir.