Antirasismens estetik
Lunds konsthall vill ge den politiska konsten en ny udd men fastnar i uppblåsta formuleringar.
Lunds konsthall vill ge den politiska konsten en ny udd men fastnar i uppblåsta formuleringar.
Susanne M. Winterlings utstilling på Kunsthall Trondheim er egentlig utilgjengelig. Effekten er en økt grad av intimitet når du vel har kommet deg inn.
Fortab dig trygt i Leonora Carringtons drømmesyn. Arken passer på dig som et lille spættet vagtelæg i en varm, velsignende hånd.
Eirik Senje tar oss med tilbake til meningsdannelsens fosterstadium.
Alt som er igjen er Ignas Krunglevicius’ pessimistiske lydinstallasjon og Anselm Kiefers bokhylle.
Bergen Assembly 2022 er adferdsterapi for en samtidskunst som trenger å senke skuldrene.
Ina Bloms nya essäsamling är en uppmaning att inte bejaka det som får oss att känna oss mest hemma, utan snarare det som framkallar känslor av obehag.
Maria Meinilds The Chairs fremstår som noe så sært som å være genuint godt ment.
Årets utgave av Lofoten International Art Festival er et inspirerende møte mellom kunsten og et helt særegent sted.
Bildaktivisterna återupptäcks på Centrum för Fotografi i Stockholm.
Hans Hamid Rasmussens fotografier reiser spørsmålet: var det virkelig nødvendig å slutte med tømmerfløting?
Fra et skybrud af postmodernitet er kælderen hos Simian oversvømmet af Torben Ebbesens værker. Her skal man druknes lidt for at komme nogen vegne.
Many of the pavilions at the 61st Venice Biennale manage to transcend the outdated structure of national representation.
Gränsöverskridande varelser i Nordiska paviljongen.
Danskarna gör fertilitetskrisen till kåt exportestetik.
Mikael Lo Prestis malerier er en lavmælt motgift mot raske bilder og kyniske blikk.